Takk for oss!

Da har den siste kvelden i kjærlighetsbyen Paris kommet. Du tror vel kanskje vi benytter kvelden til å saumfare alle turiststedene, spise god mat og nyte den siste kvelden til det fulle? Nei, vi har installert oss på et lekkert 0 stjernes hotell, sett EM-finalen i håndball og funnet senga, klare for å taste ihjel telefonene og datamaskinene våres, også kalt #livet.

Her må det nevnes at utsjekk av leiligheten gikk som en drøm!  En stresset og superhyggelig franskmann ringte på i Rue Raynouard på slaget 16.00 - som i seg selv var sjokkerende. Vi var nemlig innstilte på at vedkommende slettes ikke ville innfinne seg før nærmere 16.30. Mannen stuper inn i leiligheten med motorsykkelhjelmen fortsatt på og begynner i rasende fart å kontrollere leiligheten. Aldri før har vi møtt en slik effektivitet i dette landet. Vi står der spente og forberedt på nederlaget. " VERY NICE!" utbryter han plutselig. Loffene ser sjokkerte på hverandre - sa han virkelig det? Very nice?!?! Vi tror ikke våre egne ører, har sjekken i alt tatt 3 minutter og vi fått alt godkjent? Våre bønner er hørte!

Vi vil med dette siste innlegget takke alle våre faste og one-nightstands av lesere, og runde av vår blogg-karriere.I løpet av dette oppholdet har vi lært mye, både om oss selv, hverandre og franskmenn generelt. Her får du en oversiktlig liste over hva vi har lært om de forskjellige Pariserloffene:

Anne-Marthe
- Starter du å synge på en sang, kan du banne på at AM 3 sekunder etterpå fortsetter.
- AM vil helst ha på hansker når hun kutter kyllingfilet
- Å synge i dusjen har blitt et helt nytt konsept, her synges, gaules og tralles det som om verden ikke sto til påske
- Utrolig ståpåvilje når det gjelder ønske om å lære seg å drikke rødvin - mission accompliched
- Ekstremt kosete etter lengre tids sykeleie, som en liten katt


Maren
- Snakker i søvnet, og våkner gjerne av det selv. Tar også noen runder på og av med lyset innimellom
- Utrolig flink til å snike seg unna oppvasken
- Kammer håret, å børste det er for moderne! (AM tenker brylkrem)
- Sier God Morgen på Marensk: *grynt*
- Inntar, ubevist såklart, innimellom duckface pose på bussen - meget underholdende syn

Randi
- Når Randi snakker om å sove lenge neste dag, er ikke dette lenger enn til kl 09.00. Alt etter 09.20 er for seint
- Randi må alltid snu dorullen slik at papiret vender ut (De to andre loffene har gjort dette til en livsoppgave etter denne kunnskapsberikesen: vi har snudd dorullen nesten hver gang vi har vært på do)
- Begynner ofte historiene sine på 4 forskjellige måter før hun velger en helt ny historie før hun fortsetter på den hun egentlig begynte på.


Alle:
- Alle har en indre forståelse for at oppvasken står der etter at man har slappet av litt etter middag også, så den trengs ikke tas med en gang!
- Hybelkaniner er husdyr, og skal derfor navngis. Gunnar, Rolf, Lars etc, viktig å ha litt karer her i huset
- Uttrykket låkt har blitt hyppig brukt av oss alle (Låkt = vondt på Romsdaling)
- Søskenforhold, for at savnet ikke skal bli for stort
- Bagasje formerer seg raskere enn man tror, dobbelt så mange bagasje-kilo er med hjem.


Så nok en gang, tusen takk til alle dere som har villet lese om våre opplevelser og inntrykk fra oppholdet vårt i Paris. Nå står juleferie med familie for tur, før vi skal ut på et nytt eventyr, nemlig "masteroppgaven". Vi grugleder oss til å være vår egen sjef det neste halvåret, få styre
dagene fullstendig selv og tilslutt sitte igjen med det som er ment til å være kronen på vår fem år lange utdanning - "the master thesis"!

God jul og godt nyttår ønskes til dere alle!

Smask&Dask Loffene! :*

Nå drar vi snart hjem!

I skrivende stund sitter vi å venter på dommedag, eller det kjennes i hvertfall slik.Vi sitter å venter på å få sjekket ut av leiligheten. Vi har skrubbet, svettet, kastet og pusset til den store gullmedaljen slik at vi forhåpentligvis slipper å betale mer erstatning enn det vi allerede har gjort (les/tenk: håndkletørker jf tidligere innlegg). Vi vil selvfølgelig rapportere om hvordan dette går, og ser oss nødt til å starte kronerulling om disse franskmennene slår seg helt vrange og forlanger at de trenger å renovere hele leiligheten.

Men over til noe mer hyggelig, vi har endelig kommet til veis ende og med dette er det på tide å telle opp antall korker. Vi har gjennom 102 dager, klart å samle opp hele 87 korker. Og ikke nok med det, Mamma Berit har klart å gjette dette, på korken! Om hun er synsk eller bare god til å gjette, får dere selv ta stilling til. Premien får du på nyåret - vi lover!

I morgen er det endelig på tide å sette ferden mot Norge! Til landet med godt brød, julebrus, melkesjokolade, Tine Melk, Kalverulade - you name it! Vi savner det! Vi gleder oss til å se kjente og kjære, til å ikke være redd for å gå med søpla lenger og til å kunne kommunisere på norsk igjen. Samtidig er dette også litt skummelt, fordi vi i 3 måneder har vi kunnet sitte å kommentere folk på nabobordet på restauranten, på metroen eller på butikken.  Det må sluttes asap, og helst i går..

Paris har lært masse om oss selv, om hverandre og om verden forøvrig. Dette vil vi komme tilbake til i et eget innlegg. Enn så lenge - ha en fin siste søndag i advent!

Smask&Dask Maren

Dag nummer 100!

Vi har nådd dag nr 100 av oppholdet! Så i går fikk sightseeinggenet i oss det travelt, så etter at vi sto opp dag 99 bar det rett til Louvre for å se på a Mona Lisa! Jeg så hu for 10 år siden og hadde forbredt mine medloffer på at det er det minste maleriet du ser på hele Louvre! Mange tror kanskje at bildet av Mona Lisa er kjempestort og flott, faktum er at glassmonteren rundt Mona Lisa er stor og flott, men inni den henger det er knøttlite bilde som du nesten sliter med å se når du står bak båndet som beskytter dette lille bildet! 

 

På kjøkkenet vårt henger det og en liste over ting vi skal gjøre før vi dro! Ting nummer 2 som kunne krysses av listen i går var å spise Falaffel i Marais! Hvis du er i Marais på en lørdag eller søndag er det lange køer utenfor de stedene som selger det, så det er viktig å stille seg i kø før man er sulten! Vi har jo norsk lunsjrutine, som for det første er litt før franskmenn, og ikke varer i to timer! 

I tillegg valgte jo vi å legge besøket dit på en torsdag, så vi var så klart de eneste der! Det å spise falaffel endte opp på "To do" lista etter at jeg leste en reisebok om Paris før oppholdet, så det tok oss bare 99 dager, så det var bra det smakte godt når vi først hadde dette som mål! 

Dagen ble avsluttet med julebord i god norsk tradisjon, med de andre nordmenne som er her! Vi er til sammen 8 stykker, hvor 6 av de går på Hhit! Noen var gladere enn andre for å ha et kjøkken der man kunne lage mat, og noen tok nesten til tårene da de så en brokkoli på kjøkkenet vårt! Ren glede! I det vi skulle si hadet ble det ikke den sentimentale avskjeden, for vi var i grunn alle på tanken om at det her var jo helt klart ikke siste gang vi så hverandre uansett! Er ypperlig å ha en gjeng nordmenn å omgås i utlandet også, vi får alltids snakket norsk siden vi bor sammen, mens andre ikke benytter modertalen så mye! I tillegg får vi tatt opp vår frustrasjon over fransk skolesystem, franske elever og eksamen! De er ikke kjempegode til å være stille, og er i grunn ganske så frekke til tider, noe vi ikke helt forventet oss på forhånd, da vi fikk høre at vi måtte oppføre oss meget pent på skolen, noe vi så klart har gjort! Det å jukse på eksamen er heller ikke noe de ser på som et problem! 

Det eneste vi fikk kommentarer på før eksamen var at vi hadde hele 10 minutter før eksamen begynte, så eksamensvakta skjønte ikke helt hva vi gjorde der! I tillegg kunne han ikke skjønne at det var underskrifta til meg og Maren, for den var tydeligvis ikke stygg og utydelig nok til å egentlig kalles en underskrift! Klinte til dagen etter og laget en krussedull i signaturfeltet! 

Smask&dask Randi

Juleferie!

Hei alle sammen!

Glade jenter på vei til siste eksamen! 

Det har vært en forholdsvis "travel" helg og start på uka. Loffene har nemlig hatt hele tre eksamener, to på tirsdag og en i dag. Vi har lest som flittige franske studenter skal, opp til flere timer daglig! Selvfølgelig er ikke dette sammenlignbart med antall lesetimer hjemme i Norge, noe vi er svært glade for! Vi dro jo tross alt ikke til Frankrike for det faglige utbyttet, ærlig talt..

Vin hører med til lesinga

Etter to, noe seriøse eksamener i går, feiret vi med en tur på julemarked på Champs-Élysées! Der gikk vi rundt å hørte på julemusikk, vinket til nissen og pleide julestemningen. Vi toppet det hele, med en tur i selveste pariserhjulet av alle pariserhjul! Neste punkt på agendaen var middag. Noe som viste seg å være vanskeligere enn først antatt. Man antar jo at i en av Europas største byer at det ligger en restaurant på hver et gatehjørne, i går fant vi ut at dette slett ikke er tilfellet.  Etter 30 minutters tilfeldig trasking først til høyre og så til venstre var det eneste vi fant det dyreste shoppingstrøket i byen med butikker som Chanel og Louis Vuitton. Vi lusket slukøret videre, på jakten etter mat. Ytteligere 20 minutter og en metrotur senere, fant vi en nydelig pizzaria med svært tilfredsstillende meny og gjengen ble igjen glade som lerker!

I dag hadde vi den siste, ordinære eksamenen vår! Barneskirenn også kalt, i og med at vi på forhånd hadde fått oppgitt spørsmålene og fikk lov til å ha med oss de papirene vi ønsket. Grunnen til dette er at administrasjonen på skolen hadde funnet ut at vi rett og slett var helt nødt til å ha eksamen i et fag foreleser ikke ønsket dette. Så i stede for å gå ut i streik, som Frankrike er så kjent for - tok han en spansk en. Ikke oss i mot, for å si det sånn! 

Så tilbake til det viktige; SISTE ORDINÆRE EKSAMEN - EVER! I dette ligger at vi i utgangspunktet aldri mer trenger å ta en ny eksamen! Og ikke nok med det, vi kan også med god samvittighet ta JULEFERIE! 

Jada... Så kan den observante leser her legge merke til at det skrives ordinære og i utgangspunktet.. Grunnen til dette er at noen av loffene vurderer å ta opp igjen tidligere eksamener, for å forbedre resultatene på disse - men at dette er fortsatt oppe til vurdering.

Ut over dette kan vi opplyse kjente og kjære om at det kun er 5 dager til at vi er hjemme! Vi krysser fingrene for snø både i Furnes, i Hovedfjorden og i Trøndelag/Storlien.

Smask&Dask Maren 

Det var da som F**!#&%$!

Siste forelesning er ferdig, og vi krysser av enda et fag på lista! Nå er det bare 2 eksamner igjen, og en liksom eksamen, der vi kan ha med svaret på de allerede gitt spørsmålene vi får på eksamen! Med det så er faktisk siste forelesning noensinne ferdig, siden vi trossalt bare skal stenge oss inne på et kontor det neste halvåret! Med mindre det er noen av oss som plutselig skulle finne på å studere litt til da, men for øyeblikket er det overhode ikke fristende for min del i allfall!

Etter franskeksamen i går tok vi resten av kvelden fri, og var på kygo konsert under en bru i Paris, der var det flere av de som var med som fikk oppleve den franske køkulturen, som er en utfordring, dette skyldes spesielt at den i det hele tatt ikke eksisterer.

I dag trengte jeg pappan min, sånn at han kunne skjelle ut denne mannen som skulle fikse badet! Hadde han bare vært her, og i tillegg snakket flytende fransk hadde det vært ypperlig! I stedet sto jeg der og ble beskyldt for at jeg ikke kunne å ta ned et håndkle uten å ødelegge hele veggen! Så etter at jeg hadde en heftig diskusjon med en mann som ikke helt klarte å ordlegge seg på engelsk, fikk jeg etter at den var hengt opp en lekse om hvordan man skal ta ned et håndkle. Da sa jeg at det var totalt unødvendig for jeg skulle da vel aldri henge opp et håndkle der igjen! I mitt stille sinn håpet jeg at den skulle raste rett ned igjen fra veggen, og gi han en skikkelig blåveis i det den traff han. Det skjedde desverre ikke, men det hadde vært gøy! Merker også at ordforrådet ikke strekker helt til, men slitasjeskade skal inn i vokabularet, men han hadde vel ikke skjønt det uansett.

I denne anledningen røk hele shoppingbudsjettet vårt, og vi har vurdert å begynner kronerulling i håp om å samle inn penger til ei flaske vin og nyte den siste dagen! Kontonr 8601...

Jeg fikk tidlig støtte over melding om at når de andre kom hjem skulle jeg få en skulder å gråte på, en klem, og en bedre middag! Kan ikke drømme om bedre samboere!

Smask&dask Randi

Trivelig blåmandag, og fortsettelse!

Mandag klokka 6 var det allerede noen på badet, ut fra bruken av tørrshampo og lyden fra kammen hennes var det helt klart at det var Maren som hadde åpnet øynene tidligst denne dagen og kommet seg ut av senga! Hun var tydeligvis gira på å komme seg i vei til de tre eksamenene vi hadde denne dagen!

Det hele startet klokka 8 med eksamen i creative communication skills, hvor smisk i besvarelsen helt klart teller positivt! Så vi smurte tykt på i beskrivelsen av faget! Var ikke måte på hvor mye vi hadde lært og hvor bra alt var!

Fag nummer to var intercultural management, faget jeg egentlig bare kaller crazy canadian! Siden det er en eksentrisk canadisk dame som har faget! Midt under eksamen forlot hun klasserommet og sa at hun stolte på oss, og hvis noen prøvde å jukse vikle hun drepe de! Dagens siste var the wine industry, et fag som etter vår mening krever at man burde drikke litt vin på forhånd! Men vi kan sabla mye om vin, cognac og champagne nå!

Vi feiret så klart med vin,  i tillegg skulle vi på showet "How to become parisian in one hour" så nå kan vi alt! Men ønsker vel ikke å vær parisere uansett, siden hovedkonklusjonen var at de er frekke!

Ellers går nå dagan og selv om vi ikke har den sterke hjemlengselen ennå så gleder vi oss alle til å sette oss foran peisen sammen med familien i jula!

Vi er nå i gang med å lese til fransk eksamen, det ble selvfølgelig et naturlig avbrekk med ost og vin i godt selskap! Det vil si de tre medstudentene våre fra Trondheim som har levd livet i sus og dus denne høsten på utveksling i Aix. Sannelig fikk vi ikke sett håndballkamp også, etter at familien Aarstad hadde kartlagt hvem av de som skulle få være pålogget tv2 sumo! Det eldste, sterkeste og betalende medlemmet av Aarstadklanen vant så klart, pappa Aarstad. Så den meget oppegående og løsningsorienterte Maren fant en reserveløsning! Knakande bra dame!

Tidligere denne tirsdagen hadde jeg i tillegg blitt igjen hjemme fordi den lokale handy man'en skulle komme innom igjen for å fikse veggen på badet! Etter x antall timer uten at han dukket opp, og at jeg så klart ikke kunne forlate leiligheten, og de andre var på skolen var den mentale tilstanden på et kritisk lavt nivå en periode. Men så kom de heldigvis hjem!

I dag har vi hatt siste presentasjon i Project management, og avsluttet dagen med en tur opp i Triumfbuen så vi fikk krysset av det på lista over ting vi skal gjøre før vi drar. Nå er det bare 47 igjen!

Legger med noe bilder av skreppene eller loffene!

Smask&dask Randi

Anne-Marthe

Maren

Randi (Meget fornøyd med bildet selv!)

Fredagsdrama i Rue Raynouard

Endelig var det fredag og taco!

Loffene kom hjem fra skolen, etter en hektisk handletur, busstur og metrotur, spennaklare for TACOFREDAG.

Fredagenskvelden begynner bra, vi setter til livs en godtepose vi hadde planer om å kose oss med i eksamenslesingen. Randi løper på soverommet for å Skype hjem til Norge, mens Maren og Anne-Marthe bestemmer seg for å være fornuftige. Jeg sender Maren på badet for å hente hånduker som vi skal vaske. Mens jeg står på kjøkkenet og klargjør maskinen for vask (jepp, teamwork er viktig) hører man en særs mannlig hyl av Maren på badet, etterfulgt av en dunk og knas.

Håndkle-tørkeren på badet har løsnet og deiset i gulvet med et brak. På veien ned har den landet på barberskummet i dusjen som flyver veggimellom og sender barberskum i alle retninger.
Flott, vi har rasert badet 17 dager før hjemreise og utsjekking av leiligheten. Her mener Maren at det er svært viktig å legge til at denne håndkle-tørkeren sikkert veier 20 kg og at hun ser på episoden som et klart attentatforsøk fra vaktmesterdama, intet mindre!!

Et par mailer senere, får vi beskjed om at leilighetens "handy-man" kommer lørdag kl 11. Vi skal nå få kjenne den franske effektiviteten på sjela, og vi gleder oss. Vi gleder oss også til helgen, hvor vi skal ha, i teorien hvertfall, en handy-man på badet for å fikse veggen, samtidig som man leser på 3 eksamener som finner sted på mandag.

Etter hendelsen på badet, fant vi ut at det var på tide med taco, for å glede oss over noe. Tacoen ble fortært og loffene spredde seg ut til hvert sitt rom for å nyte en stille fredagskveld med hver sin tv-serie/film. Vi er da ikke sosiale mennesker!

kl 23 starter panikken. Jeg sitter på stua og ser en meget spennende film, Randi har sovnet og Maren ligger på soverommet å ser tv-serier.. kl 23.02 ringer plutselig dørklokken. Min puls skyter i været, "Ka faen! Me kjenne da ingen som ska inn no.. dæ trøke nok på feil knapp"

kl 23.03 dørklokken ringer igjen. "HELVETTE NO! NO!"
Som den sosiale gjenger vi er, kontaker jeg Maren på Facebook:
Anne-Marthe: Fy faen! hjertebank!! ringerklokka ringte. Trur i døde litt no.
Maren: Æ hørt det der! Vi kjenne da ingen som ska inn?
Anne-Marthe: Nei??
Maren: Vi e itj heim uansett. Æ åpne faen ikke!

Klokkken 23.05 dørklokken ringer for 3.gang.
Maren: Æ hate sånt! ææææhh!
Anne-Marthe: kanskje d e håndverkern. 23 fredagskveld kl 11 lørdagmorgan, potato potato?

Dørklokken ringer for 4. gang..
"Faen.. no dør me.."

Plustelig hører vi stemmer i gangen. "Banker dem på her, da dør vi! DA er d ferdig, over å ut, i daue av hjerteinfarkt.."

Kl 23.06 Stillhet.. De har forlatt åstedet, jeg og Maren begynner å få normal hjerterytme igjen.

Jeg bestemmer meg for å hoppe opp av sofaen for å besøke Maren på soverommet og snakke om den traumatiske opplevelsen. I det jeg hopper opp, flyger telefonen gjennom gangen og lager et helvettes leven. Jeg tryner i forsøket på å redde den, snubler inn på soverommet til Maren med mobilen i ene hånden, før jeg til slutt faller om inne på rommet i latterkrampe (Mamma Berit: Slapp av, telefonen min er like hel). Maren ligger der med store øyne, Æ DØDD  AKKURAT NO. HADD DU BLITT DREPT UTTI GANGEN DÆR, DA HADD ITJ Æ BRYDD MÆ. KOINNA LOGGE DER Å DØDD I FRED FOR MIN DEL! FAEN SOM DU SKREMT MÆ....

Etter noen minutter kommer en trøtt Randi inn på soverommet: Hva er det som skjer nå? Har vi sovet helt til kl 11 på lørdag, har handyman vært her, hva er klokka? 23? hva? jeg sovnet for et kvarter siden.. God natt..

Blir noen timer til jeg og Maren får sove, for vi ligger med latterkrampe overkveldens hendelser titt og ofte utover natten :)

Smask&Dask Anne-Marthe

Eksamenstid à la France

En helt vanlig desemberkveld i Paris:

Maren: Næææ, når tenke vi at vi ska sti opp og jobb i mårra da??
Randi: Jeg skal opp 7.30 for å trene
Anne-Marthe: I au!
Maren: haha! du ska det det ja, som alle andre daga! Alarm på 07.30 - sti opp ca 09.10, uten å ha
trent!?
Anne-Marthe: Fare for det! Men i ska prøve da!

Maren: Start å jobb sånn 09.30 da eller ? på stua? i pysjen?
Randi: Greit!: Natta da, pusekatter
Maren: MJAAAAAUUU!

Anne-Marthe *inne på dobbelrommet* - Går det bra om i ser ferdig den episoda i hell på ma ?
Maren: Selvfølgelig, samma planen sjæl si!


-------*det blir morgen*------------------------------------------------------------------------------------------


07.30 - Randi står opp

09.00 Maren står opp. Da har Randi både trent, dusja, vært på bakeriet og vaska koppene.

09.10 - Anne-Marthe står opp, gadd ikke trene - i dag heller. Bedre lykke neste gang, altså i morgen!

09.25 - Anne-Marthe:  ka gjer du no Maren? he du starta?
            Maren: men herregud, Anne-Marthe - må jo eta frokost først!
           Og se ferdig den episoden her med serie. Så ska æ start!

11.00 - Alle har starta med seriøs lesing

12.00 - Ferdig! Det må spises og fikses før avgang til skolen.

13.00 - Drar en tur på skolen pga forelesning

17. 00 Middag og avslapping

22.30 - Maren: Næææ, når ska vi sti opp i mårra da??


Så på spørsmål om vi savne Norge i Desember aka eksamenstid med 15 timers lange lesedaga på HHiT? Er svaret : i grunnen ikke....
-

Smask&Dask Maren

Adventstiden i Paris

For en tid tilbake bytta vi rom, og det var nå jeg som flyttet inn på alenerommet, de første dagene var merkelige! Etter å ha sovet ved Maren i litt over en måned skjønte jeg ikke hvordan man skulle sove når man plutselig hadde utrolig god plass! Gikk for en klassisk stjerneformasjon! Men i natt ble det desverre så kaldt å sove alene at det krevdes både ullsokker og skjerf, for ja, jeg nekter å lukke vinduet!

Ellers er det mye som foregår på dobbeltrommet, jeg ble i tiden jeg bodde med Maren kjent med den sovende snakksalige versjonen av Maren, som titt og ofte skriker ut nei i det hun skrur på lysbryteren i halvsøvne! Etter at Anne-Marthe flytta inn har Maren fått noen å snakke med i søvne, og de snakker nå hovedsaklig engelsk i søvne, Anne-Marthe våkner til etterhvert, mens Maren mumler seg vanligvis bare i søvn igjen!

Adventstia er godt i gang, selv om antall adventskalendere er litt skjevfordelt så er vi likevel fornøyd! Jeg satser i år på å endelig vinne 500.000 på flax-kalenderen min! Mens jeg bare har en, har Anne-Marthe 2, og Maren hele 5 (2 skrapekalendere, 2 sjokoladekalendere, og en pakkekalender) - Vi er ikke sjalu i det hele tatt! Vi teller i tillegg så klart ned til vi alle skal hjem til jul, og jeg kan garantere at visse bekjente av pariserloffene bør glede seg til å pakke opp gavene til jul!

Det er i det siste blitt kaldere og selv om vi som nordmenn i Paris ikke skal klage, så gjør vi det litt likevel! Men det er så klart folk fra andre nasjonaliteter som sliter mer, og vi er blitt spurt om å ha undervisning i hvordan man skal kle seg for ikke å fryse! ULL og lag på lag var det vi hadde å si!
Jeg og Maren så de flørste snøfnuggene her om dagen, og var så klart i ekstase! Det skal sies at de smeltet før de landet, og at man måtte se snøen foran billykter skulle man ha sjans til å se de!

Ønsker dere alle en fin adventstid, og jeg lover herved litt hyppigere oppdateringene!

Og til søster Kariann fra lillesøss Anne-Marthe: GRATULERER MED DAGEN DIN :)

Smask&Dask Randi

Sightseeing og søskenkjærlighet!

Så har vi vært ute på nye eventyr igjen. Denne gangen var det et tips fra colombianeren Ana som førte til at vi søndag formiddag, stilte noe uopplagte og motvillige til den tre timer lange sightseeing turen vi nå skulle begi oss ut på. Det som på torsdag, da vi meldte oss på gratis sightseeing, virket som en strålende idé var ikke lenger like god siden vi var ute en tur på lørdag. Men for Anne-Marthe som hadde ligget inne de siste dagene og vært syk, hadde mer energi enn resten av gjengen samlet, og dro avgårde med friskt mot.

Den guidede turen vår så klart på engelsk, og vi kan nå fortelle alt hva dere vil vite om Paris! Nesten.. Men vi lærte faktisk mye artig og interessant. Så jeg vil gjerne benytte anledingen til å beklage til min   mor for at jeg ikke kunne svare på alle spørsmålene hun hadde på sightseeingturen når hun var på besøk, til jul i år får du en power point presentasjon hvor jeg tar bilder, og tilhørende notater. Bare å glede seg med andre ord! Som at ansiktene på broen i nærheten av Notre Dame er skulpturer etter deltakere som var på festen til Henri IV, da denne broen først åpnet. Ansiktene ble tegnet etter at de hadde tømt alle tønnen med vin, for så å gå på champagne lageret hans, og vi vet jo alle at det er en dårlig rekkefølge å drikke det i. For her går jo ordtaket mer som følger, vin før champagne blir krøll.. Så det du i dag ser på brua er en tidlig utgave av festbilder som blir lagt ut på facebook, men andre ord, ikke alltid like vakre. 

En anne funfact vi fant ut er at Napoleon er blitt anklaget for å være kleptoman ved flere anledninger. Som dere ser på bildene kan vi tydelig se at concorde som i dag står nederst i Champs Elysée har hatt sin opprinnelige plass et annet sted. Napoleon selv hevet at det var en gave, og hvis du ser statuer som skinner på andre plass i Paris, kan du nesten garantere at det er skjæra/kleptomanen Napoleon som har vært ute på tokt. 

Nå er det under en måned til vi reiser hjem, og for at savnet av hverandre ikke skal blir for stort i juleferien har vi derfor begynt å oppføre oss litt mer som søsken. Anne-Marthe er så klart storesøster, jeg mellomst og Maren lillesøster. At Maren er lillesøster kommer tydelig frem gjennom at hun slår, sparker, og knuffer til oss. Men vi er jo glad i henne likevel. Mulig vi andre også er delaktige, men som de egentlige lillesøstrene har vi lært at man ALLTID skal skylle på de yngste. Vi har og begynt å slenge dritt til hverandre, og sloss på åpen gate. Senest i dag foran triumfbuen, jeg mener så klart det var Maren som dytta meg først! 

Den mer hyggelige delen av søskenforholdet er at vi avslutter hverandres setninger, dette gjelder da spesielt når det snakkes engelsk og man står fast. Ellers er vi behjelpelige med å være engelske ordbøker for hverandre, i det den ene ikke kommer på hva ordet er på engelsk, sies det på norsk, og hvor en av de andre raskt kommer på hva det er! 

Smask&dask Randi

Ting vi har gjort i helga

Hei på dere!

Da har vi endelig klart å skrape sammen et nytt blogginnlegg til favorittleserne våre.

Helgen startet noe nedtrykt ved mega failure på fredagstacoen. På vårt faste megamarked ved skolen hadde de ikke igjen mer krydder til kjøttdeigen.  Ja, vi kjøper! Prosjekt lage selv har blitt utsatt til vi kommer hjem.. Uansett, vi endte opp med å kjøpe fajitaskrydder som gjorde at kjøttdeigen til slutt både smakte og luktet dårlig grillpølse i stedet. Kjøttdeigen ble forvist rett i søpla og en svinefilet måtte skjæres opp og brukes i stede. Sluttresultatet ble ganske tilfredsstillende til tross for fadesen.

Vi har dessuten begynt å frykte vaktmesterdama såpass, at vi nesten har helt slutta å gå med søpla. I stedet har vi startet en ny samletrend, såkalt hoarding, ute på den franske balkongen. Der samler vi opp til det er såpass mye, at alle må gå samlet.Vi er nemlig overbevist om at hun dama har en Fritzelkjeller stående klart til disposisjon for leietakere hun ikke liker.

På lørdag feiret Beate bursdag, hun er fra samme skole som oss i Trondheim. Vi stilte villig opp sammen med ynglingstingene hennes: ei flaske chardonnay og ei flaske Captain Morgan, og gleden ville ingen ende ta! På festen fikk vi blant annet møte en av samboerne til Beate, Shusheng. Beate har en lei tendens til å bare kalle ham Sushi, så vi lærte han like godt å bare kalle henne for "kjøttkak". Det må legges til at fyren på første forsøk uttalte "kjøttkak" som en ekteettet trønder. Vi feiret med måte og dro dermed hjem tidlig grunnet eksamen enste dag.

På søndag og mandag hadde vi hjemmeeksamen i et fag i Norge. Sirkuset startet kl 08.00 ved at Anne-Marthe etter å ha lest eksamensoppgaven sier "Hold dåkko før øren, i trur i må spy.. sånn seriøst.. ".. Ikke fordi at oppgaven var så ille, men fordi hun rett og slett var ekstremt fyllesyk etter å ha "drukket moderate mengder" alkohol på festen kvelden før - som seg hør og bør når man har eksamen dagen etter..  Startskuddet ble dermed utsatt noen timer, grunnet behovet for rekonvalesens.

Opplevelsen førte dessuten med seg et nytt lavmål i den mentale helsen, da jeg allerede kl 14. befant meg i fosterstilling på gulvet. Denne posituren ble gjentatt med jevne mellomrom, sammen med innslag av nynning, forslag til nye rap'er vi kunne bli megakjente for og eksepsjonelle dansemoves. Dette lover godt for kommende vårsemester og skriving av masteroppgave.

Under eksamen fant vi dessuten den nye ynglingsplata vår, som vi anbefaler på det varmeste:

Beklager mangelen på bilder i dette innlegget, men ingen av loffene var denne helgen oppegående nok til å tenke på at ting bør dokumenteres! Vi lover bot og bedring.

Smask&Dask Maren

Besøkshelg

Hei kjære lesere!

Da er endelig et nytt innlegg på plass. Vi vet at flere av dere har ventet lenge på dette, så håper dette kan gi en god start på helgen.  Vi har den siste tiden hatt litt skolearbeid (ja, faktisk!), så bloggen har fått leve sitt eget liv. 

Sist helg hadde utrolig nok alle loffene besøk hjemmefra. 

Randi hadde besøk av far m/samboer, søster m/samboer og stesøster m/kjæreste. Siden flesteparten av reisefølge hadde utforsket byen før, ble dette et litt kortere besøk. Likevel rakk de å finne en hel bydel med bare sportsbutikker. Se for deg en helt butikk med bare kart eller bare karabinkroker!! Foruten dette ble fortært mye god vin under oppholdet. Vi fikk dessuten ny forskyning med brunost, hurra for det! 

Anne-Marthe hadde nok en gang besøk av André, planlagt denne gang. Fredagen gikk med til å prøve den franske retten; Ostefondue. Når man våkner grytidlig kl 0500 lørdagsmorgen og måtte rope på Elgen i flere timer, kommer det nok aldri noen flytende osterett på bordet foran frk. Frostad igjen, EVER!

Ellers har helgen gått med til å være klissklass romantiske, besøke toppen av Trimufbuen, låse en hengelås med navnene påskrevet på the love-lock bridge. Etter sistnevnte romantiske klissklass, trodde nok André han hadde sikra framtida for alltid, helt til Anne-Marthe påpekte at hun hadde dykkerlappen ned til 40 meter. Å hente de nøklene fra dypet av Seinen skal derfor ikke bli noe problem, om André skulle slå seg litt vrang en gang.

De tok også metrotur ut mot finansdistriktet for å se på en betongskulptur. Denne turen endte med at skulpturen var et kontorbygg, omkranset av et gediget shoppingsenter, hvor André kom hjem med nye fjellsko, hvem trenger handle mote i motemekka Paris?

Anne-Marthe havnet nesten i en slåsskamp og klammeri med andre hylende damer i en forsøk på å skaffe en julegave til Lillegull, Hermine. Hvor var André i alle tumultene, tenker du? Han sto selvfølgelig og snappet hele hysteriet for å fortelle de der hjemme hva som foregikk.

Jeg hadde besøk av hele sju venninner hjemmefra. Et knippe enestående jenter gjorde helga svært minneverdig. Denne helgen ble jeg igjen blitt kalt Maren og ikke Maaa´rn, som de to andre loffene har for vane å kalle meg - og fått høre den trønderske dialekten ruve høyt gjennom gatene fra andre enn meg selv.

Helgen ble selvfølgelig tilbragt på utallige severdigheter rundt om i Paris, det ble shoppet, tatt selfies, spist og selvfølgelig drukket mengder med vin. Jeg har også prøvd å lære jentene at her i Frankrike er tålmodighet en dyd, dette fikk de kjenne spesielt på da vi endte opp med å stå hele tre timer i kø for å komme ned i Katakombene.

Anne-Marthe har dessuten klart å blitt påkjørt. Nå må ikke Berit (aka Mor Anne-Marthe) få panikk, for dette var en veldig mild form for påkjørsel. Da hun onsdagskveld skulle ut for å kjøpe seg mat, valgte en gal franskmann å komme kjørende i motsatt retning i en enveiskjørt gate. Anne-Marthe endte sittende på vedkommendes panseret, men selvfølgelig helt uskadd. Så husk, er du i Frankrike - se deg for til begge sider, selv om gata er enveiskjørt!


Smask&Dask Maren

Photo Gallery by QuickGallery.com