Shopping, sightseeing og selfietime

Det er så mye å gjøre her i Paris at i går ble det rett og slett ikke tid til et nytt blogginnlegg. Vi starta dagen med en shoppingrunde i Marais, og etter tre timer med shopping kom Maren hjem med hele 2 skrivebøker, og det til tross for at hun fant en knallfin jakke. Anne-Marthe fikk shoppa litt mer, men kom ikke hjem med noe av det hun egentlig skulle ha, så med andre ord kjempe mye fint hun ikke en gang viste at hun trengte!

Jeg hadde tatt på meg oppgaven med å bake pizza til vi fikk besøk av de andre masterjentene som er i Paris sammen med oss kom på middag. Det bydde på problemer allerede ved innkjøp av mel, kunne ikke finne det, men jeg fant en hylle med ca 100 typer farine, noe som etter spor av hvitt pulver tydet på å være fransk for mel, og ikke sukker som jeg først tenkte. Det hele endte med at Maren lagde det meste av middagen, og jeg tok æren for det. Etterpå tok vi turen til Eiffeltårnet for å drikke litt vin med andre studenter fra ISC, og det ble vel i grunn første gang vi førte en samtale med noe på engelsk. Vi skulle egentlig ta turen ut, men som seriøse turister ble det til at vi var hjemme ganske tidlig, og klare for Versailles i dag. For hvem vil vel ikke tilbringe en solfylt søndag i kø! Vi har i tillegg fått nye navn, siden ingen skjønte hva vi het.  Det ble Marie, Anna, og Rachel.

Da vi gikk for å ta toget så vi en liten gjeng som tok søndagens løpetur, og løping tar de tydeligvis seriøst i Paris, for halvveis over brua hadde de et eget orkester som spilte og folk sto med skilt og heiet de frem. Vi satser på at det blir samme oppstyret og heiagjengen når vi begynner å løpe gjennom Paris gater.

Neida, de ikke så viktige som de ser
ut som, de hører bare på audioguide! 

Vel fremme ved Versailles, etter at han som solgte oss togbilletene hadde kurs i å uttale det for Anne-Marthe, ble vi møtt av ca 400 meter kø. Kø er jo gøy, og hvis vi ser en kø i Paris så lurer vi alltid på om vi burde stilt oss i den køen, og hva den leder til. Denne gangen ledet den inn i Solkongens palass, som Maren mente var så stort at det sikkert kunne dekket halve Trondheim.

  

Ellers kan vi oppsummere turen til Versailles i bilder, Anne-Marthe har fått benyttet selfiestangen, noe av det viktigste som var pakket med i kofferten, i tillegg er det viktig med niste for det er vanvittig mange rom man skal traske igjennom og en evig lang hage.

Vi har også funnet løsningen på at Anne-Marthe og Maren går sakte, og det er at jeg må begynne å gå i høye hæler, sånn at tempoet jevner seg ut. En ren bonus med det er at jeg da også klarer å se med seg i speilet på badet, og når opp til andre hylle i skapene på kjøkkenet!

Etter forrige innlegg er det blitt lagt igjen anonyme kommentarer, legg gjerne med hvem det er som kommenterer, slik at vi slutter å beskylde alle vi kjenner for kommentarer de ikke har lagt igjen!

Smask&dask Randi