Hviledagen er ikke hellig!

Det blir en brå start på dagen da du blir vekket av at noen står å knuser alle rødvinsflaskene de drakk dagen i forveien i den søppelbøtte i bakgården. I motsetning til i Norge som har felles konteinere til vinflasker og lignende, er det ikke aktuelt for franskmenn å måtte gå så langt med alle vinflasken som tydeligvis drikkes. Min dag startet 08.30 da første nabo synes det var en god idé og bryte hviledagens ro med å kaste flasker. Når man knuser flasker så tar man jo gjerne også litt i slik at de virkelig knuser, så det blir en del lyd. Anne-Marthe og Maren klarte å sovne videre etter dette, men ble klokken halv 11 brått revet ut av drømmeland nok en gang. Maren prøvde å koble det inn i drømmen som eksplosjoner, men det funket ikke i lengden. Det var derfor en noe mårragretten Maren som raste ut fra rommet sitt og spurte om det ikke var noe som var hellig lenger, ikke en gang søndager. 

Søndagen gikk videre med til å være turister i egen by, og turen gikk i dag til Montemartre og kirken Sacré-Cœur. Etter alle trappetrinnene opp kunne vi nyte utsikten utover Paris, da dette er det høyeste punktet i byen. 

Eller har det vært en rolig dag, men det går likevel ikke en dag uten at vi ser rare folk på metroen. Maren fikk litt for nær kontakt med en tigger på metroen som ikke var helt stå på beina. For deretter å få rumpa til en halvnaken mann, kledd som en fillete versjon av Peter Pan litt for nært. Akkurat som om Maren ikke har fått brutt nok av sine intimgrenser bare ved å være i en fullstappet buss eller metro i Paris allerede. 

I morgen starter skolen for alvor, og vi skal ha våre første forelesninger i andre fag enn fransk. Det gleder vi oss så klart stort til, satser på at vi skjønner hva franskmenn som prøver seg på engelsk sier, men trua på det er ikke stor.

Smask&dask Randi