Kvalitetstid med kollektivtransporten i Paris!

På programmet til loffene i dag sto 2. time fransk med Madame Nagel. Vi følte oss fortsatt ikke helt trygge på hvor lang tid vi bruker til skolen og beregnet nok en gang svært god tid - og enda godt var det! For i de tidlige morgentimene mens vi hastet ubekymret av sted fra metro 9 til metro 3, møtte enhver Parisers største frykt oss - en stillestående metro og 7 min ++ lysende på avgangstavla. Vi vurderte et øyeblikk å presse oss inn på en allerede stappfulle og fortsatt svært stillestående metroen, men etter nøye vurdering av vognens massetetthet fant vi ut at dette ble for trangt og at det bare var å finne en annen måte å komme seg til skolen på - og det fort! 

Madame Nagel hadde dagen før 
poengtert opptil flere ganger at vi på disse 11 ukene kun kan være borte fra fransktimen 2 ganger for å få karakter i faget,  og dermed begynte desperasjonen sakte å sige frem der vi sto i undergrunnen. Heldigvis oppdaget Anne-Marthe at buss 53 som går forbi skolen også går forbi denne metrostasjonen - dermed strente vi raskt mot utgangen i normalt Randitempo (dette vil si at vi andre danner bakteppe og sliter noe med å holde følge). Bussen kom og vi på, aner fred og ingen fare. Lang historie litt kortere, denne bussturen ble lang, svett og særdeles intim. For en stakkars trønder oppvokst på landet, der fenomenet buss er noe ukjent, ble dette noe i meste laget. Men på tross av dette kom vi selvfølgelig tidsnok og alt i alt er vi meget fornøyde.

Dette er en ansjospai - såkalt quiche ansjovis <3

Dagens fransktime gikk med til å lære oss hvordan vi skal bestille og betale på et bakeri. Heldigvis har vi ikke sett snurten av hverken verbbøying eller rettskrivning, her er det praktisk fransk som teller - og takk gud for deeét!  


Kvelden skal brukes til restitusjon av slitne føtter, som på tross av flittig bruk av kollektivtransport er nokså slitne etter en uke i storbyen.



Smask&Dask Maren